 kopi.jpg)
Studetbyens jazzklubb ble dannet våren 1967 (første konsert den 5. mars 1967) på et tidspunkt da det nesten ikke fantes jazzklubber i Norge, etter at landets organiserte jazzliv nærmest brøt sammen midt på 60-tallet. Jazzen, som på mange måter hadde vært ungdommens musikk, klarte ikke å stå imot konkurransen fra Beatles og Bob Dylan, fra 60-tallsrock og den nye visebølgen.
Men ingen kan være foruten jazz i lengre tid, så det begynte å gro forsiktig bare et par år etter "krakket". Festivalbyene Molde og Kongsberg hadde hatt en viss klubbvirksomhet, musikerne hadde dannet et Norsk Jazzforum, og i 1967 var det tilløp til nye klubber i Bergen, Ålesund, Kristiansund - og i Oslo ved Studentbyens Jazzklubb.
Klubben på Sogn var startet av jazzhungrige studenter, med Steinar Kristiansen som den sentrale organisator, og var altså fra starten et enslig tilbud for jazzfolket i Oslo. Hver søndag ble restauranten på Sogn fylt av studenter og andre jazzhungrige som fant veien opp fra Oslo-gryta. Her kunne man lytte til gjestesolister fra USA, fra det europeiske kontinentet, fra våre naboland (den København-boende amerikaneren Kenny Drew ble nesten huspianist ...), og man kunne følge med i den nye generasjonen av norske jazzmusikere som blomstret opp ved slutten av 60-tallet: Jan Garbarek, Jon Christensen, Arild Andersen, Knut Riisnæs, Svein Christiansen, Svein Finnerud, Espen Rud, Brynjulf Blix o.s.v. Universitetsstorbandet opprådde også ved flere anledninger bl.a. med Art Farmer som solist.
En spesiell oppmerksomhet ble nordnorske musikere til del. Harstadværingen Steinar Kristiansen og hans styre sørget for at søringene fikk oppleve den nordlige landsdelens fine jazzkrefter, som f.eks. Ivar Antonsen, Guttorm Guttormsen, Terje Bjørklund, Kjell Bartholsen og - ikke minst - Sture Janson som nærmest ble klubbens husbassist. Han var medlem av Roy Hellvins trio, som hadde de fleste komp-jobbene, og han var medlem av Bernt Steen/Harald Bergersen kvintett, et av de mest brukte klubborkestre.
Klubbens suksess ble utvilsomt et forbilde for andre i det optimistisk gryende jazzmiljøet. Det ble jazz på ABC (1968-69), i klubbene Blue Note (69-71), Bikuben fra 1969, New Orleans Workshop fra 1972 og Amalienborg Jazzhus fra 1973. Men det betydde også konkurranse. Særlig da Aamlienborg kunne by på jazz 6 dager i uka, kunne veien opp til Sogn synes lang. Selv om Studentbyens Jazzklubb kunne by på flere utenlandske stjerner, mer Jan Garbarek og mange av de nye 70-tallsmusikerne, Erik og Jon Balke, Vidar Johansen, Bjørn Kjellemyr, Radka Toneff og så videre, så ble det økonomisk vanskeligere å drive. Siste konsertdag for jazzklubben på Sogn var 4. mai 1978.
OPPTAK ER BEVART
Blant klubbens medlemmer fantes dyktige teknikere som gjorde opptak fra en rekke klubbkvelder på avansert opptaksutstyr. I 1991 ble de 74 spolebåndene donert til Norsk jazzarkiv som identifiserte og katalogiserte data for innspillingsdato, utøvere, titler, komponister o.s.v. Spolebåndene ble samtidig kopiert til digitalt format og de originale båndene er deponert i trygge fjellmagasiner i Nasjonalbiblioteket Mo i Rana. Spolebåndsamlingen omfatter 74 spolebånd, tatt opp i årene 1970-77 og inneholder ca. 140 timer musikk. Vel 1/3 stammer fra året 1972, dernest er årene 71, 73 og 76 godt dokumentert. Noen av opptakene fra 1972 er gjort i Studenterkroa, dit virksomheten ble flyttet den sommeren.
Opptakene i digital kopi er tilgjengelige i Norsk Jazzarkivs lytterom.
(Utdrag fra NJA-rapport om Sognopptakene signert Bjøn Stendahl og Finn J. Kramer-Johansen)