 kopi.jpg)
Bokprosjektet har vært lange dagers ferd mot målet. I flere år har folk spurt: – Når kommer boka, da...? – Kanskje til jul; sikkert til festivalene, har forfatteren svart like lenge. Men det tar tid å skrive grundige bøker. Det tar tid å mene at alt må være med. Lokalaviser fra et femtitall byer og tettsteder er sjekket. Riksaviser, tidsskrift, ukeblad, historiebøker og oppslagsverk, utklippsbøker, klubborganer, programhefter og spesielle publikasjoner er gjennomgått – fulgt opp av telefoner, e-post, samtaler og ny sjekking. Kildekritikk kan ingen ende ta...Det har vært flere gode hjelpere. På forskningsdelen må spesielt fremheves to av forfatterens nære venner, NRK-medarbeiderne Johs Bergh (1932-2001) og Knut Høyland (1939-2009), som begge døde altfor tidlig under prosjektets gang. Boken dediseres til disse to hedersmenn.
Produktet bærer tittelen «Freebag?». Ordet ble tidlig valgt, fordi begrepet passer til 1960-tallet – frigjøringens tiår. Også fordi begrepet egentlig er norsk – og stort sett bare brukt i Norge – om en jazzform som vesentlig utviklet seg på 1960-tallet – i andre land kalt free jazz, abstract jazz, spontaneous jazz, avantgarde... Først stod tittelen alene. Etter hvert ble det føyd til et spørsmålstegn – Freebag? Fordi det nok viste seg at frijazzen spilte en mindre rolle i norsk jazz enn tiden skulle tilsi. 1950-tallets jazz, og eldre stilarter, levde side om side med det «nye» utover hele tiåret. – Begrepet «freebag» er beskrivende for en tidsånd – spørsmålstegnet er nødvendig for å bringe inn «virkeligheten».
Kapitlene er noen ganger generelle og overskuende, noen ganger går de ned i pirkete detaljer. «Brødtekstene» utgjør forhåpentligvis en levende historiebok av interesse for alle – vellet av detaljerte opplysninger, samlet i rammetekster, gir et faktafylt oppslagverk for spesielt interesserte. Oversiktskapitlene gir bilder av «gullalderen» på begynnelsen av 1960-tallet, de turbulente tidene fram til det såkalte «jazzkrakket» forteller om nye tiltak og ny begeistring – og drøfter hvorfor ting skjedde. Her ligger faktarammer med klubboversikter, lister over utenlandske musikere i Norge, norske musikere i utlandet, favorittavstemninger og NM i amatørjazz, det er temaartikler om norske jazzplater, jazz i radio, jazz i fjernsyn, jazz på film, jazz i pressen, om de første Jazznytt, om de første festivalene, om den nye jazzen som kom, om hvordan den ble mottatt, om hvilken innflytelse den fikk, om mangfoldet av stilarter, om helukeklubbene Metropol og Neptun, om mangfoldet av klubber, konserter og band fra Oslo og hele landet rundt, fra Iddefjorden til Bjørnevatn, om Norsk Jazzforbund og Norsk Jazzforum (som ikke må forveksles med Norsk Jazzforum av i dag), om den nye giv med Club 7 og Sogn, Munch-museet og Høvikodden – og «Jazz på Puben» – og hva i all verden skjuler seg bak tittelen «Watermelon man & Ida Lupino»?
Verket avsluttes med 18 tette siders diskografi og 29 enda tettere siders navn- og temaregister. Historien er delt inn i to tidsbolker – før og etter 1965. Den disponeringen var tidlig valgt ut fra den viten vi hadde om det såkalte «jazzkrakket», der det organiserte norske jazzliv brøt sammen. Arbeidet med boka har vist at krakket ikke var så brått som tidligere ment. Og ikke så absolutt. Det er én av nyhetene denne boka kan bringe – jazzen var ikke så død i 1965... Freebag? – Jazz i Norge 1960-1970 – er støttet gjennom forsknings- og produksjonsstøtte fra Norsk kulturfond, prosjektstipend fra Det faglitterære fond og ved at både Johs Bergh og Bjørn Stendahl ble statsstipendiater. Resultatet er et faktafylt oppslagverk for spesielt interesserte – og en levende historiebok for alle – om et spesielt tiår.
Noen kuriositeter: Boka er full av tidsbeskrivende avissitater og debattinnlegg, omtaler av avantgardister som Cecil Taylor og Don Ellis og deres møter med norsk jazzpublikum, fortellinger om musikkhandleren i Porsgrunn som utviste avansert internhumor ved å stenge butikken og henge opp plakaten «Out to lunch» den dagen Eric Dolphy døde, om hvordan Dexter Gordon endret sin standard avskjedshilsen da Barry Goldwater ble presidentkandidat, om Ben Websters medfølende begeistring da en hopper tryna i Midtstubakken, om to ungdommer som utfordret Johnny Griffin og Art Taylor på tempo, om en sunnmørsjournalists standhaftige påstander om «ravende kokainrus» i nabobyen Molde, om to tusen ungdommer i demonstrasjonstog for å redde en jazzklubb, om forsøket på å velge jazzklubbstyre etter politiske partilister – og historier som denne:
En dag kjørte Johs Bergh bil rundt i Oslo sammen med Johnny Griffin og Art Taylor. Det ble en del snakk om konsertene i Munch-museet og en del ellers om det fine muséet. Art Taylor satt lenge taus i baksetet – før han utbrøt: – Have you really got a Monk museum in this town?
Tidligere utgitt i samme serie:
Bjørn Stendahl: JAZZ, HOT & SWING – Jazz i Norge 1920-1940, Norsk Jazzarkiv 1987
Bjørn Stendahl & Johs Bergh: SIGARETT STOMP – Jazz i Norge 1940-1950, Norsk Jazzarkiv 1991
Bjørn Stendahl & Johs Bergh: COOL, KLØVER & DIXIE – Jazz i Norge 1950-1960, Norsk Jazzarkiv 1997
Forfatteren: Bjørn Stendahl (f. 1942), aktiv i flere jazzorganisasjoner og som jazzskribent siden 1958, redaktør av Jazzjournalen 1959-1960, Jazznytt 1976-88 og et bydelshistorisk tidsskrift fra 1997, igjen redaksjonsmedlem i Jazznytt fra 2006, bidragsyter til en rekke tidsskrift, aviser, bøker, oppslagsverk, faglige publikasjoner og konferanser, radioprogram, byvandringer, deltaker i samfunnsdebatten m.m. Hovedyrke: arkitekt. Statsstipendiat fra 2006.
Bjørn Stendahl: Freebag? – Jazz i Norge 1960-1970 Norsk Jazzarkiv, 2010. Publikasjoner fra Norsk Jazzarkiv nr. 14 - ISBN 978-82-90727-14-2 - ISSN 0808-1719
NJA/BS Desember 2010