illustrasjonsfoto_til_web (9) kopi.jpg

Seminaret "Musikk og kjønn"

Les mer om seminaret på ballade.no:
Musikk og kjønn
Arvid Skancke-Knutsen, Djevelens advokat
Anne Lorentzen, Kjønnsmusikalsk krøll

Konferansen «Musikk og kjønn» - en kommentar fra Steinar Kristiansen:

Innledningsvis dette: Jeg var med i gruppen som arrangerte konferansen som representant for Norsk Jazzarkiv. Det var på et styremøte her at initiativet ble tatt på bakgrunn av innlegg i Dagbladet tidlig i 2005. Før det hadde forsker Trine Annfelt (NTNU) fått oppslag i media (NRK) om at «homser spiller ikke jazz». Etter mye om og men ble konferansen altså arrangert for en uke siden. Jeg var bare til stede første dag og under avslutningen andre dag.

Jeg har registrert at konferansen hittil er omtalt bare på ballade.no, først med to oppslag om andre dags post om temaets plass i media (noen ganger er man i mediene opptatt av seg og sitt), så en kommentar fra Anne Lorentzen. (Før konferansen hadde Lorentzen og Heidi Stavrum utarbeidet rapporten «Musikk og kjønn: Status i felt og forskning», utgitt av Telemarksforskning tidligere i år.) Med mulig unntak for hva NRK kan ha sendt på radio, har konferansen ikke vært omtalt i andre medier, heller ikke på kilden.no.

Min kommentar er inspirert av Lorentzens ditto, kanskje mest fordi hun unnlater å ta opp spørsmål som også glimtvis ble illustrert på konferansen, men også fordi en slik konferanse bør gi impulser til visse ettertanker. Det er nemlig litt for lett å «lese» innleggene som en bekreftelse av en tilstand som ikke uten videre bringer forståelse og debatt framover: Mange deler av musikklivet er preget av til dels skarp ubalanse mellom kjønn, og da handler det om fraværet av kvinner. Dette har vært utgangspunktet for tradisjonell feministisk argumentasjon siden 70-tallet (som har vært viktig i mange sammenhenger). Sånn sett må man nå spørre om de «gamle» spørsmålene har brakt vår forståelse videre eller om det er mangler og andre spørsmål som bør interessere musikklivet. Konferansen etterlot et noe blandet inntrykk med mange forutsigbare budskap, vil jeg si med en smule velvilje. Og da handler det ikke bare om velvilje overfor «saken», men grunnlaget som «saken» bygger på, faglig, om man kan forvente noe i den retning.

Når det ble slik, har det nok på en viktig måte sammenheng med at musikk og kjønn er bare sporadisk behandlet forskningsmessig. Mye kunnskap og inntrykk er i beste fall fragmentert og formidlet i media, og oppslag i mediene er «bare» kilder blant mange andre. (Verken Lorentzen eller Stavrum unngår selv å være eksempler i sin egen forskning, men deres publikasjon nevnt ovenfor er den første vi har.) Som forskningsfelt handler det om et neglisjert område, og feltet mangler et generalisert kunnskapsgrunnlag, både empirisk og teoretisk. Men man må også kunne spørre om dette: Er musikkvitenskap et for snevert faglig grunnlag for å forstå konferansens tema? Er medie-bildet for snevert? Blir aktør-fortellinger for mye kvalitativ empiri uten verdi for generaliseringer? Har humaniora-forskning begrensninger i sin omgang med metodikk når det kommer til empiriske harddata og forståelse av institusjoners betydning i sosiologisk forstand? I så fall mangler forskningsfeltet flerfaglige perspektiver. Dette ble berørt av sosiologen Jon Rogstad i oppsummeringen – vi vet ikke noe om de som forsvant og ikke ble musikere, uansett kjønn. Disse er blant de viktigste empiriske kildene som kan gi viktige svar på tilstanden – ikke de som faktisk «fikset» tilstanden, og som ble «vitner» på konferansen, og ellers når mediene skriver om sånne spørsmål.

Den kanskje viktigste substansielle sekvensen på konferansen handlet om rekruttering, hvor representanter for bl.a. NMH og NTNU deltok sammen med Per Mangset fra Telemarksforskning. Innlegget fra Olav Kjøk, rektor ved Oslo musikk- og kulturskole og leder i Norsk kulturskoleråd region øst, leverte et helt sentralt bidrag. En ting var at organisasjonen ikke hadde data om kjønnsfordelinger ut fra undervisning pr instrument. Men Kjøk hadde data fra egen skole, og de var «avslørende» nok: Det er en klar kjønnsbasert fordeling allerede på dette nivået. Senere musikkutdanning er trolig resultatet av slike tidlige valg. Så kan man tilføye noe som Korpsforbundet har visst i flere ti-år – jentene har vært i flertall, men ingen har interessert seg for hvorfor de forlot musikk-utøvelsen. Kort sagt: Disse spørsmålene mangler vi kunnskap om – verken musikkforskningen eller kjønnsforskningen har vært interessert i dette.

Steinar Kristiansen

De som deltok på seminaret var:
Ellen Aslaksen, forskningsleder i Norsk kulturråd, Svein Bjørkås, direktør ved MIC, Astrid Kvalbein, stipendiat ved Norsk musikkhøgskole, Heidi Stavrum, forsker ved Telemarksforsking-Bø, Professor Per Mangset, Høgskolen i Telemark, Rektor Eirik Birkeland, Norges Musikkhøgskole, Rektor Olav Kjøk, Oslo musikk- og kulturskole og representant for Norsk kulturskoleråd, Professor Erling Aksdal, leder for Jazzlinja, NTNU, Anne Lorentzen, komponist og musiker Lene Grenager, musiker Hild Sofie Tafjord, Arild Danielsen, Høgskolen i Vestfold, førsteamanuensis Erik Steinskog, Griegakademiet, Universitetet i Bergen, forsker Viggo Vestel, NOVA, Journalist Ragnhild Veire, NRK
Skribent og forfatter Marta Breen, Skribent Arvid Skancke-Knutsen, direktør Vigdis Lian, Norsk Filminstitutt, fagreferent og kritiker Trond Haugen, forbundsleder Agnete G. Haaland, Norsk Skuespillerforbund, forsker Jon Rogstad, Universitetet i Oslo og ISF