Tønsberg Jazz Society et femtiårsminne

Tønsberg Jazz Society – et femtiårsminne
av Bjørn Stendahl

Forr 50 år siden var Reklamekjelleren et fast møtested for ungdom i Tønsberg. Ned en smal trapp ved siden av restaurant Fregatten – der holdt Tønsberg Jazz Society til. Annenhver lørdag. Vi husker pinnestoler i laminat og stål, vi husker ikke om det var bord, vi husker salg av cola og solo fra klubbens bar, en enkel liten scene og et flott sceneteppe med storbymotiver, stiliserte skyskrapere, kanskje var det New York – fra scenen og sceneteppet oste det av urbanitet og jazz i et ellers svært så sterilt lokale.

Fra Atom til Hallberg
Det vi husker best, var naturligvis musikken. Det var derfor vi var der. Levende musikk på hvert møte, oftest med musikere fra hovedstaden, hit kom landets beste trommeslager, Atom-Jørgen, hit kom pianisten Tore Sandnæs, bassisten Bjørn Jacobsen, basunisten Lars Sandsgaard, pianisten Alfred Janson og de dyktige musikerne i Horten som året før ble Norgesmestere i jazz, hit kom Tønsbergveteraner som Finn Erik Lind Jørgensen, Eirik Asplin og Per Asplin – og hit kom ikke minst Bengt Hallberg, stjernesolisten fra Sverige som kom på sitt første besøk til Norge, en begivenhet som skapte førstesideoppslag i Dagbladet!

Kåseri – vær stille!
Før hver konsert måtte ungdommen sitte musestille å høre på kåserier om jazz. På åpningskvelden, den 11. januar 1958, orienterte Eilert Stang Lund om jazzens historie, etter hvert gikk man inn i detaljene og kåserte om tradisjonell jazz, swing, moderne jazz, om jazzens trompetere og kjente trommeslagere, om Charlie Parker, Louis Armstrong og Billie Holiday, om nye plater, om «lyrisk jazz» og «bestemorjazz» – hva nå enn det kunne være for noe..

Moderne jazz
Det var tidens moderne jazz som stod i sentrum. Det første faste klubborkesteret ble ledet av pianisten Bertram Middelthon, orkesteret bestod av tre Osloboere og to fra Tønsberg, trommeslageren Eilert Stang Lund og det 15 år gamle trompettalentet Ditlef Eckhoff. På sommeren 1958 dannet de to sitt eget band, Eckhoff/Stang Lund kvintett, som ble klubbens nye husorkester og gikk til topps i NM for amatørjazz samme høsten.

Tradjazz og bohemer
På noen søndager fikk klubben en avlegger, kalt «The Storyville Club», der det ble presentert tradisjonell jazz med besøk av Riverboat og Sixpence Jazzband fra Oslo. Noen spesielle lørdager ble kalt «fransk aften» eller «bohemaften», det var «in» i tiden, og da kunne det stå i annonsen: «Antrekk: Noe gæernt noe…. f. eks. Olabukser og genser»...

Høstkonserter
Som høstens sesongåpninger arrangerte klubben konserter i Kildens teater. Det ble gedigne jazzparader med tidens beste navn: Rowland Greenberg, Mikkel Flagstad, Lars Sandsgaard, Bjørn Johansen, Kristian Bergheim, Magni Wentzel, Arvid Amundsen, Erik Amundsen, Tore Birkedal, The Big Chief Jazzband, Riverboat Jazzband, Eckhoff/Stang Lund kvintett og Ditlef Eckhoffs storband. Konferansierer var Johs Bergh og Rolv Wesenlund. Høstkonserten i 1959 ble tatt opp av NRK og var innslag i den aller første utgaven av «Jazzklubben» (18.9.59), et program som fortsatt lever i NRK P2.

Stan Getz Quartet
Det største utenlandsbesøket fant sted like før jul i 1959, konsert i Kilden kino med Stan Getz’ kvartett med Jan Johansson, Dan Jordan og William Schiøpffe. Men konserten ble en økonomisk katastrofe for klubben – den ble lammende for virksomheten i de neste par-tre år.

Formenn
Initiativtakere til Tønsberg Jazz Society var to gutter på 15 og 16 år, Ditlef Eckhoff og Pål Mitsem. De to delte formannsvervet det første vårhalvåret 1958. Formenn deretter var Tore Nystrøm 1958-59, Bjørn Stendahl 1959-60, Harald Holst 1960-62 og Nils Fredrik Nielsen 1962-64.

Eget tidsskrift
Klubben lagde et årlig tidsskrift, Jazz-Journalen, som kom ut med ett nummer i 1959 og ett i 1960, med artikler av sentrale skribenter som Johs Bergh, Petter Pettersson, Olav Angell, Rolv Wesenlund og den svært unge redaktøren Bjørn Stendahl.

Lokale krefter
Fra senhøsten 1958 ble det satset mer på lokale krefter enn å hente «stjerner» fra Oslo. Molde-pianisten Martin Vestre hadde bosatt seg på Nøtterøy og ble en hyppig orkesterleder. Dertil kunne vi ofte høre Ditlef Eckhoff naturligvis, pianisten og sangeren Ingar Skrede, Eirik Asplin, Per Østern, Asmund Olaussen, Tore Nilsen, trompeteren Ole Engebretsen fra Sandefjord og trompeteren Jostein Hetland fra Stavanger – i marineuniform fra Horten.

1960-62
Sommeren 1960 hadde flere av de første aktivistene forlatt Tønsberg for studier og annet, klubben hadde problemer med dårlig økonomi og mangel på musikere, så sesongen 1960-61 ble innskrenket til et fåtall arrangementer. Sesongen 1961-62 varte bare i tre måneder, klubben hentet musikere fra Oslo (som Magni Wentzel og Bjørn Johansen) og Drammen (Vidar Holms kvintett og Royal Garden), og lot The Royal Dixies og Tore Nilsens Band utgjøre de lokale krefter.

1962-64
Allerede ved årsskiftet 1960-61 hadde det vært forhandlinger mellom jazzklubben og Ungdoms- og idrettsutvalget om at «Peisen» på Stenmalen skulle stilles til disposisjon for Tønsberg Jazz Society, som selv vil sette lokalet i stand. Men ting tar tid, og først på lille nyttårsdag i 1962 kunne klubben åpne i Peisestua med Tore Nilsens kvartett og Magni Wentzel. Vinteren 1963 ble en god sesong på Stenmalen, med flere besøk av Jan Garbareks kvartett, Ditlef Eckhoff, Alf Kjellman, Arild Wikstrøm, Ole Engebretsens kvartett og andre. Men i 1963 hadde det norske jazzlivet begynt å rakne, svimeslått av shadowband, svensktoppmusikk, twist, jenka, shake og beat – og med The Beatles, Bob Dylan og visebølgen pustende i nakken. Det ble tungt å dra ungdom opp til Stenmalen for å høre avansert jazz – Tønsberg Jazz Society døde forsiktig ut vinteren 1963-64.

En viktig epoke
Men klubben huskes i dag som en viktig epoke i Tønsbergs jazzhistorie, et vitalt bindeledd mellom den første Tønsberg Jazzklubb (1954-56) og etterkommerne Jazz & Poetry (1967-69), den andre Tønsberg Jazzklubb (1974-78), Urijazz fra 1979 og den tredje Tønsberg Jazzklubb – som arrangerer femtiårsmarkeringen i 2008.